Bloggoppgave 10:

Gå tilbake til ditt første blogginnlegg og skriv litt om hvor du står nå. I hvilken grad har du nådd målene du satte? Hva tenker du annerledes om nå? Hva blir neste utfordring? Er det noe som du vil jobbe videre med?

Ja! Da er det nesten ett halvt år siden jeg skrev mitt første blogginnlegg på denne siden. Når jeg tenker på hva som har forandret seg, kan jeg vise til veldig mye, syns jeg! Det er absolutt noe som forandrer seg.

Man har fra før av kunnskap om digital formidling hvis man er på min alder, men når man setter seg inn i det og må forstå i en mye større grad, utvides horisontene. Jeg sitter fortsatt igjen med det samme forholdet til sosiale medier, for eksempel! Men at internett har en større definisjonen enn før; - ja!

Har jeg oppnådd målene min? La oss se på dem: -Dette halvårs-kurset i Digital Formidling ser jeg på som den perfekte mulighet til å endelig få startet bloggingen, bli flinkere til å skrive og viktigst av alt; få ny, viktig kunnskap.

(Ja, altså bare ved å se på sitatets setningsoppbygging kan jeg fortelle deg at jeg har blitt flinkere til å skrive! ) Jeg har skrevet masse, både i dette faget og i de to andre jeg har.

Jeg har jo selvfølgelig startet en blogg (sånn med tanke på at du sitter her og leser den!), men jeg har også startet opp min egen personlige foto-blogg (: Det er ikke  mye der ennå, men tid vil vise at jeg oppdaterer den en gang i blant (Ja, jeg bruker faktisk smilies, spesielt på min siste innlegg )

Jeg har oppnådd mer enn forventet dette halvåret og jeg har vært flink! Det er ikke meningen å høres ut som en person med nye selvtillit, men jeg er det, så det er sånn det kommer ut C:

Nå er jeg ferdig og er fornøyd med å ha oppnådd mine mål, så her er ett bilde av meg når jeg er blid:

Over og ut! A.Weber

Bloggoppgave 9:

I forbindelse med 30-åra-markeringen av Alexander Kielland ulykken, lagde BT.no (Bergens Tidende) en multimediepresentasjon med de pårørendes historier. Med bakgrunn i denne presentasjonen, dine erfaringer fra lignende presentasjoner og det du kjenner til fra faglitteratur, skal du argumentere for det du mener er viktige momenter for å lage en god multimediepresentasjon av aktualitetsstoff.

Først vil jeg bare vise til siden du finner denne bildefremvisningen. Du finner både fakta og historier om du ønsker å vite mer. Du finner den her!

I denne presentasjonen har de brukt seks historier fra seks mennesker. Den fortelles av en enke, en lege og fire overlevende fra plattformulykken i 1980.

Effektene som blir brukt i presentasjonen består av lyd (samtale og lydeffekter), stillfoto, illustrasjoner og en animasjon av hva som skjedde med plattformen.

-Ja ja, nok faktaprat!

Etter min mening at Bergens Tidende gjort en god jobb når det kom til presentasjonen. De har gjort den oversiktlig og har tatt godt i bruk virkemidler for at disse 31,5 minuttene (lydbildeserien) ikke skal fungere som sterk sovemedisin.

Designet på selve presentasjonen var nok til å imponere meg (-Vender seg hver gang man trykker og greier !). På noen måter virker den mer fancy enn nødvendig, men slik skal man ikke legge seg opp i (?)

Det at de har brukt mennesker som har opplevd situasjonen forskjellig, gjør at vinklingen blir mer nyansert og underlig. Lydene av bøler som slår og helekopter i luften gjør at bildeseriene ikke blir så alt for tør.

Jeg skal nå være den til å legge meg opp i ting og kritisere, så da må jeg jo nevne visse misfornøydheter, eller i det minste noe jeg ville gjort annerledes :

Bildene gikk en smule treigt for min del (Ting må gå fort. Jeg er stressa og utålmodig på nett!). Ikke nok med det, men mange av de samme illustrasjonene og bildene gikk igjen i alle historiene. Jeg har forståelse for at det ikke finnes så mange bilder fra ulykken, men det ble litt slitsomt !

Levende bilde av det lite av. (En animasjon av en plattform som så ut som den var tatt ut fra ”Den lille båten, Elias” var ikke særlig spennende, hvert fall ikke når det vises i 30 sekunder..)

MEN FOR ALL DEL! Presentasjonen var mer enn jeg hadde forventet og historiene var interessante og gripende. - Godt fortalt, Bergens Tidende!

A. Weber

Bloggoppgave 8:

Artikkelen ”Convergence Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites” tar for seg hvordan ulike redaksjoner argumenterer for sin bruk av video/multimedia i nyhetsformidlingen. Presenter kort det du mener er de viktigste momentene fra denne artikkelen, og anvend deretter disse punktene i en kort vurdering av fvn.no. Lag lenker til relevante eksempler.

Denne teksten tar for seg hvordan tradisjonelle medier, som avis, går mer og mer over til videobaserte nyheter.

Det som interesserte meg mest i denne teksten var hvordan forskjellige redaksjoner (fra The Mirror, The Guardian, etc.etc.) måtte gå mer over til online video nyheter for å tilpasse seg den nye medieteknologien, men hvordan de fortsatt satt tekst og innhold høyt på listen.

Ett problem for mange av avisene var at videoene ikke kunne være særlig lange, helst 2 minutter. Dette var på grunn av at publikumet ønsket seg ”cut to the chase- nyheter” som enkelt skulle fortelle hva som hadde hendt og hvordan.

Jeg ønsker ikke reflektere alt som står i teksten, men heller fokusere på hvordan FVN.no, altså Kristiansands Fæderlandsvennen’s nettside, viser på sin online nyhets tv og hva jeg liker/misliker med hva de har publisert.

I ”Convergence Calls” forteller BBC’s Interaktive redaktør, Steve Herrmann, at tekst er fortsatt hjørnesteinen på nyhetswebsider. Noe jeg selv er veldig enig i. For hvis de i stor grad erstattet tekst med video, ville de har mistet flere lesere enn de hadde vunnet.

FVN.no har ikke i stor grad fokusert på video. Oppdateringene på såkalte fvntv er ikke akkurat optimal, og det er tydelig at nyhetstekst fortsatt regjerer nettsiden deres.

Jeg vil også vise til ett punkt i teksten jeg leste, hvor det blir fortalt at selvom det tok lengre tid og mer penger å lage egen-produserte nyhetssaker, vant de mer på det enn å betale for nyehetssaker fra nyhetsbyråer (slik som Reuters).

Når jeg ser på Fvntv er det veldig få egenproduserte nyhetssaker(det ble litt bedre andré gangen jeg var innom). De har både nyehetssaker fra Tvsør og Nrk, samt Scanpix og ”interne medielister”, som det så fint står under videoen.

Men det skal sies, Fvn.no er flittige med videoene på nettv sitt.

Så lenge de ikke glemmer å skrive saker med godt, informativt, objektivt innhold, kan vi alle være fornøyde med innsatsen til Fæderlandvennen avis C:

Under her har jeg lagt eksampler på én som er egenprodusert og  en som er betalt for:

FVTV: http://www.fvn.no/fvntv/index.jsp?id=16151

Scanpix: http://www.fvn.no/fvntv/index.jsp?id=16122

A.Weber

Bloggoppgave 7:

Ta utgangspunkt i noen av de utfordringene som diskuteres i denne kronikken (”Amateur Hour – Journalism without journalists”, Nicholas Lemann) og finn frem noen eksempler på hvordan forholdet mellom amatører (f.eks. bloggere) og profesjonelle fungerer ved et nettsted du kjenner til. Er det mulig å lage journalistikk uten journalister?

Journalistikk uten journalister? – Nei takk. Jeg foretrekker nyhetene mine profesjonelle! Men det kan godt ha et dryss amatørhjelp!

 For min del skal det være en grense mellom journalistikk og amatører. I gjennom mine år med interesse for dette feltet, har jeg snakket med flere som både var og er journalister for bl.a. NRK. Hvis vi tar for oss en av de viktigste egenskapene til journalistikk, altså objektivitet, henger dette sammen med hensikt. Det tar flere år for en journalist og bli objektiv og god til sitt yrke.

Man har en jobb, man får betalt, men bare hvis man kan legge saken fram på en ”ordentlig” måte.

En blogger, for eksempel, har ikke stor innsikt i journalistikken og dens egenskaper. Og la oss ikke glemme at de fleste blogger innholder agurk-nyheter (Ja, du hørte meg; agurk-nyheter!). Interessant sladder og vas for venner og bekjente, totalt uinteressant/irrelevant lesestoff for utenforstående.

Nå skal jeg ikke gå så langt og si at blogger og lignende er totalt meningsløst. Vitsen er at en journalist og en amatør har ofte ulike hensikter for sine fremstillinger og budskap. Dette betyr ikke at de ikke kan jobbe sammen, men jeg vil aldri påstå at en amatør kan ta journalistens plass i samfunnet vårt.

Bilde: Journalister er pliktige, med tanke på yrke, til å fremstille sakene objektive. Har amatører den samme forpliktelsen?

Hvis vi fremsetter en hypotetisk handling, hvor det oppstår en nyhetsverdig sak. Den er spontan og uventet. Journalister blir informert og må forte seg til åstedet.

Mennesker som allerede er på åstedet, har som oftest utstyr til å kunne dokumentere hendelsen. Hvis du har en mobil (som ikke er fra 2001, vil du merke) kan du både ta bilde, ta opp lyd eller filme hendelsen.

Ofte kommer en journalist ikke kjapt nok til å kunne dokumentere den viktigste delen av handlingen, og det er her amatører er et viktig hjelpemiddel for journalistikken! Jeg kan ikke telle på to hender hvor ofte jeg har sett et videoklipp på nyhetene som er fra en mobil eller et digitalt fotokamera.

Mitt poeng er at disse to partene har ulike egenskaper og roller. Tiden vil vise at slike forhold utvikler og forandrer seg.

Men for nå, ønsker jeg og stå på mitt. Og forhåpentligvis vil objektiviteten og profesjonaliteten bestå utviklingen av vårt digitale samfunn.

A. Weber

Bloggoppgave 6:

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen tar til orde for mer bruk av sosiale medier i ungdomsskolen. Les f.eks. dette oppslaget i Aftenposten. http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece

(Onsdag 10. februar skrev 14 år gamle Sonje Brøndmo et tilsvar der hun uttrykker klar uenighet med Halvorsen. Hennes synspunkt finner du her: http://www.femten.no/blog.aspx?newsId=3312. Du finner også mye spennende stoff i kommentarene som følger dette innlegget.)

Hva tenker du om dette? Gjør rede for viktige argumenter for og i mot, og begrunn ditt synspunkt ut fra din faglige kompetanse om medier og mediebruk, samt din egen erfaring med å skrive blogger som en del av en læringsprosess.

Kort og godt, Halvorsen vil at sosiale medier skal være en mye større del av våre ungdommers skoledag. Ja ja, det i seg selv er det litt for lite til kunne slakte deg, Kristin! [dessverre!]

For la oss se det slik, hvis en tenker på sosiale medier, som i Facebook, Twitter, Nettby eller liknende.. Vil dette være helt unødvendig, såkalte ”kunnskapsminister Halvorsen”! Der er de allerede og har nok en større innsikt enn deg. Sånn med tanke på at de selv forstår at det er unødvendig, mener jeg!

Men for å komme til det litt mer sakelige siden av denne vittige saken; hun har jo faktisk noe i dette med blogging og debattering på nett. Alle i en nasjon skal lære om ytringsfriheten og vite at de er en del av opinionssamfunnet. Ved å ha oppgaver hvor de skal følge med og kommentere debatter og politiske blogginnlegg, kan de da lære å bli en del av de viktige verdiene i Norge.

Så alle som har feid dette forslaget helt av matten burde tenke seg litt mer om!

- Men du, kunnskapsminister? Tenk deg litt om neste gang.  Spesifiser deg litt mer! Du vet at et budskap kan fort mistolkes, vet du

Foto: Kristin Halvorsen t.v. Her sammen med to andre medfjotter.

 

A.Weber

Bloggoppgave 5:

Ta for deg Quirings artikkel og kommenter noe du merker deg. Let opp gode eksempler for de poeng du vil løfte frem.

Artikkelen vi har lest denne gang omhandler en undersøkelse i München, Tyskland i 1995 hvor de spurte personer mellom 14 til 60 år om hva de tenke og forbinde med ordet ”interaktivitet”. 

Jeg har selv gått på medier- og kommunikasjon på videregående og jeg fikk tidlig inntrykk av at ”interaktivitet” var et ord med et flytende innhold. Det har ingen klare rammer, bare noen få begrensninger. Slik som at det er bundet til medier!

Ordet i seg selv er langt ifra opplagt når du hører det. Du har ”inter” som betyr ”inn i”, ”imellom” eller ”i en gruppe” og ”aktivitet” som forteller at det skjer noe.

Quirings delte assosiasjonene til ordet inn i “dimensjoner” :

Individuell dimensjon: Assosiasjoner som gikk på et individ og kun individets handlinger. (Surfe på nettet eller laste ned filmer og musikk). 

Sosial dimensjon: Assosiasjoner om kontakt med andre, som chat.

Bilde dimensjon: Assosiasjoner som er for det meste negativt rettet mot interaktivitet. Basert på meninger om at ”interaktivitet” har en negativ innflytelse i forhold til det tradisjonelle.

Innhold dimensjon: Assosiasjoner til konkrete ting (datamaskiner, mobiltelefon, tv etc.).

Teknologisk dimensjon: Assosiasjoner som refererer til karakteristikk av det teknologiske systemet.

Dette tror jeg er akkurat måten å gjøre det på, når man selv ikke klarer å få fatt på begrepet til ordet ”interaktivitet”. Den vil vel være knyttet til alle disse ”dimensjonene”.

Men har noen virkelig en god definisjon som får alt dette under samme forklaringen? 

(Wikipedia ?)

 

A.Weber

Bloggoppgave 4:

Ta for deg en av følgende blogger og beskriv de fortellertekniske (inkl strukturelle, språklige eller retoriske) virkemidler som anvendes for å oppnå ønsket effekt.

Jeg har tatt for meg bloggen, vampus.blogspot.com i min refleksjon. Bloggeren, som er en Oslo-kvinne på 37 år, skriver denne politisk bloggen.

Bildet : Heidi Nordby Lunde med dekknavnet Vampus.

Når man skriver en politisk blogg er retorikk en særdeles viktig del av fortellerteknikken. Hun starter blogginnleggene sine med skarpe titler eller et retorisk spørsmål. Slik som ”Norge frihavn for kriminelle?” eller ”Falsk trygghet”. De forteller til en viss grad hva innlegget vil handle om og noe om hvor hun står i forhold til det.

Hun bruker negativt ladde ord i kombinasjon med positivt ladde ord eller ord med positive konnotasjoner. Slik som: ”Falsk”/”kriminelle”(negativt) med ”trygghet”/”Norges frihavn”(positivt). Alt dette er med på å vekke oppsikt og tanker. Kontrasten er uten tvil tilfredsstillende når en leser om politikk!

Hun er flink til å introdusere saken ved å gi fortellingen om saken først, og så kritisere det som personen/personene har gjort eller sagt. Tekstene hennes er rik på språk og uttrykk, og linkene er troverdige.

Derimot, når det kommer til bilder og annen bruk av fortellertekniske virkemidler, er ”Vampus” ikke veldig rik. Du finner cirka et bildet etter hvert 12. Innlegg, noe som etter min mening er i tynneste laget. Det eneste en leser har å hvile øynene sine på er luften mellom avsnittene. Vi unge kan vel prøve å forstå, med tanke på at kvinnen er i sine siste tretti år.

Men en ting skal hun nå hvert fall ha, og det er at hun skriver godt og interessant. Om hun oppnår ønsket effekt? Jo, ja. Hun får fram sitt synspunkt, men det visuelle strekker ikke helt til.

Noe annet som bør markeres er at hun skulle hatt mer og boltre seg til. Altså medier. Hun kunne linket mer til nettsider med video og bilder. Dette hadde hvert fall gjort sakene hun skriver om ennå mer troverdige.

- Sitatene dine er bra, “Vampus”! Men kildene dine bør bevises. Dette er tross alt politikk! Og politikk i seg selv kan virke veldig lite troverdig til tider!

 

A.Weber